Fallgruver ved prising av håndverkertjenester til forbrukere

Håndverkertjenesteloven gjelder for alle næringsdrivende som leverer håndverkertjenester til forbrukere. Dette inkluderer arbeid i form av reparasjoner, vedlikehold, installasjoner og ombygginger osv. Merk at arbeid knyttet til oppføring av bolig reguleres av bustadoppføringsloven. Håndverkertjenesteloven inneholder ulike føringer for beregning av vederlag, alt avhengig av hvilke prisopplysninger som er gitt til forbruker. Bestemmelsene i loven kan ikke fravikes til ugunst for forbruker. Det betyr at man ikke kan avtale dårligere prisvilkår for forbrukeren, enn det som følger av håndverkertjenesteloven. 

I denne artikkelen går vi gjennom de overordnede prinsippene for beregning av vederlag og hva som er viktig å huske på når man utfører arbeid for forbrukere.

Det er avtalt en fast pris

Partene står i utgangspunktet fritt til å avtale en konkret pris for tjenestene som skal leveres. Dersom partene har avtalt en bindende fast pris, er det altså denne som skal legges til grunn når forbruker skal betale.

Det kan imidlertid oppstå spørsmål om hvilke arbeider som er inkludert i fastprisen. En håndverker kan nemlig ha krav på pristillegg i enkelte tilfeller, til tross for at det er avtalt en fast pris. Dette følger av håndverkertjenesteloven § 33. Det kan enten være snakk om tilleggsarbeider som ikke er inkludert i prisen, eller ekstra materialer og arbeid som skyldes uforutsette forhold på forbrukerens side. Om ikke noe annet er avtalt, kan håndverkeren ha krav på slike tillegg.

Dersom partene har avtalt en bindende fast pris, bør det i pristilbudet eller kontrakten tydelig spesifiseres hvilke arbeider som er inkludert, og om håndverkeren tar noen forbehold. På denne måten reduserer man risikoen for etterfølgende tvist og uenigheter når det endelige vederlaget skal fastsettes. Dersom håndverkeren ikke har vært tydelig på hvilke arbeider pristilbudet eller kontrakten gjelder, risikerer han å ikke kunne ta betalt for arbeider som ikke er kalkulert inn i prisen. Håndverkeren må også varsle forbrukeren underveis dersom det oppstår behov for tilleggsarbeider.

Et annet aspekt, er at det kan oppstå spørsmål om det faktisk er avtalt en konkret pris. Partene kan for eksempel være uenige om prisopplysningene som håndverkeren har gitt, er en bindende fast pris eller en uforpliktende prisantydning. I slike tilfeller er det håndverkeren som har bevisbyrden. Dette betyr at håndverkeren må bevise hva som er avtalt og må bære risikoen for eventuelle uklarheter.

Det er derfor viktig at man som håndverker alltid presiserer om prisen er å regne som en bindende fast pris, et prisoverslag eller en uforpliktende prisantydning når man gir pristilbud eller skriver kontrakt. Formuleringene kan få stor betydning for hvor mye håndverkeren kan ta betalt for arbeidene.

Det er ikke avtalt en pris

For tilfellene hvor det ikke er inngått avtale om en konkret pris, legger håndverkertjenesteloven klare føringer for hvor mye en håndverker kan ta betalt. Størrelsen på vederlaget kan avhenge av om det er gitt prisopplysninger i forkant eller ikke, og hvilken type prisopplysning som er gitt.

Gjengs pris

Regler for fastsettelse av prisen for håndverkertjenester reguleres av håndverkertjenesteloven § 32. Bestemmelsen sier at dersom partene ikke har avtalt en konkret pris for arbeidene, skal prisen settes til «gjengs pris», så fremt denne ikke er urimelig. I dette ligger det at man skal bruke vanlig beregningsmåte for tilsvarende tjenester for å komme frem til prisen som forbrukeren skal betale. Forbrukeren skal altså betale for materialer og arbeidstimer som er gått med, uten noen form for øvre pristak. Denne beregningsmetoden benyttes når det ikke er gitt prisopplysninger i forkant eller når det er gitt en uforpliktende prisantydning.

Bestemmelsen suppleres også av håndverkertjenesteloven § 5 som sier at dersom tjenesten kan utføres tilfredsstillende på flere måter, skal den rimeligste metoden velges, med mindre noe annet er avtalt. I praksis betyr det at dersom håndverkeren velger å utføre tjenesten på en dyrere måte enn nødvendig, må han selv dekke ekstrakostnadene dette medfører. Dersom forbrukeren skal dekke kostnaden ved en dyrere utførelse, må håndverkeren avklare dette med forbrukeren i forkant.

Prisoverslag

I tilfeller hvor håndverkeren har gitt forbrukeren et prisoverslag for arbeidene, oppstiller håndverkertjenesteloven et øvre tak på hvor mye håndverkeren kan ta betalt. Prisen som forbrukeren skal betale, skal fortsatt settes til gjengs pris, men prisen kan ikke overstige prisoverslaget vesentlig og aldri mer enn 15 %. Dersom arbeidene blir vesentlig eller mer enn 15 % dyrere enn prisoverslaget, er det håndverkeren selv som må bære kostnaden. Partene står imidlertid fritt til å avtale en annen øvre prisgrense, men da må dette være uttrykkelig avtalt.

Dersom håndverkeren ikke har ment å gi et prisoverslag, er det viktig at det fremkommer tydelig av tilbudet at det er snakk om en uforpliktende prisantydning. Hvis man ikke presiserer dette, står man i fare for at prisopplysningen blir ansett som et prisoverslag med et øvre tak på 15 %. Dette kan i så fall begrense prisen som håndverkeren kan kreve dersom arbeidene skulle vise seg å bli dyrere enn forventet.

Håndverkeren kan også ha krav på pristillegg når det er gitt et prisoverslag. Dette er aktuelt når det er utført tilleggsarbeider som ikke er inkludert i prisoverslaget. Det er derfor viktig at man også i prisoverslaget tydelig presiserer hvilke arbeider som er inkludert og ikke. Håndverkeren må også i slike tilfeller varsle forbrukeren underveis dersom det oppstår behov for tilleggsarbeider.